hits

Det er aldri for sent å leve

Jeg er på sykehuset

teller pasienter som teller snø og stjerner

Min kjæreste er i Kabul

hele året teller hun fyrverkeriet i byen

hennes sjal flyr med vinden

gjennom flammer og ruiner

og lager en rød bølge på himmelen

hun går opp på taket

roper mot himmelen og kaller på meg

hun får ikke svar

hun flyr med dragen som bærer mitt navn

den skytes ned med en gang

hun blir arrestert dagen etter

og sendes til helvete

 

Jeg går i Oslos gater

og dekker ansiktet mitt når det kommer en kald høyrebølge fra Oslofjorden

min mamma er i Kabul

hun går to ganger hver dag i gatene

og spør de døde om hennes sønn fortsatt lever

hun snakker med de som blir drept hver dag

sender en mulig hilsen til sin sønn

når hun går i gatene blir hun gal

hun roper høyt og snakker til menn som ikke gir kvinner lov til å gå i gatene

alle kaller henne gal

kun de gale får lov å gå i gatene

min mamma er den eneste kvinnen som går utendørs hver dag

hun er reelt gal

hun er en helt

 

Jeg sitter på toget

og teller passasjerer som kommer og går

passasjerene som nekter å sitte ved siden av meg

i øynene deres står det jævla utlending

en potensiell terrorist

en annenklasses borger

min søster er i Kabul

hun sitter hele tiden i fengsel

hun kan ikke gå til byen

hun kan ikke vandre rundt i byen

hun kan ikke gå på kafé

kan ikke gå for å kjøpe undertøy

hun kan ikke kjøpe bind

hun får ikke lov til å gå på skole

hun kan ikke lese og skrive

hun føler ordene med hjertet

hun er den analfabete profeten

hun tar pulsen på ordene

en god venn av bøkenes historier

hun leser ikke Koranen

hun pisser fem ganger hver dag på Koranen

hun hater Koranen

hun har rett

 

jeg går til sentrum i byen

en venn skal til hjemlandet

jeg vil kjøpe en bok til min kjæreste

alarmen går når jeg er i butikken

alle ansatte følger meg tett

hva kan jeg hjelpe deg med? sier en

hva kan jeg hjelpe deg med? sier den andre

hva kan jeg hjelpe deg med? sier alle

jeg svetter og ansiktet mitt blir rødt som en tomat

de følger meg tett

jeg kan ikke finne en kjærlighetsbok til min kjæreste

jeg lukker øynene og går fort ut av butikken

jeg går i gangen og tørker svetten av ansiktet

tårene fyller øynene

sitter på stolen i gangen

savner dypt min kjæreste

og ønsker å være i Kabul med en gang

en venn skal til hjemlandet og jeg må kjøpe en gave

jeg går inn i VIC butikken

jeg ser en vakker rød kjole

min kjærestes favorittfarge

som kler henne best

jeg tar den og går til kassa

kassadamen sier vær så god

jeg ser på kortleseren og det står 3000

jeg har aldri hatt 3000 på kortet mitt

jeg svetter og takker nei til kjolen og går ut av butikken

jeg tørker svetten igjen og går sakte i gangen

jeg befinner meg i utgangen av senteret

jeg går gjennom byen og setter meg på togstasjonen igjen

en kråke kommer og sier at jeg må kaste meg foran toget

hodet spinner og jeg tar veien hjem igjen

jeg er hjemme og ringer til min venn

sender en varm hilsen til alle i hjemlandet

 

Jeg tar kameraet mitt og går inn i skogen

Byen er ikke et godt sted å bo

jeg må ut i naturen

jeg må snakke med trærne

med blomster, gress, elver og steiner

jeg savner fugler som synger

sanger som ikke er satiriske

sanger som handler om sol og soloppgang

min bror er i flyktningleir i Hellas

Han jobbet med fugler i Afghanistan

jegerne kom

han måtte flykte som meg

han havnet i flyktningleir i Hellas

jeg ringer ham og han sier at han ikke kan reise tilbake

han savner mamma og søsteren sin

han savner meg

han er bare et barn

han gråter mye

mamma gråter mye

søsteren min gråter ikke så høyt som meg, som min mamma

hun har ikke stemme

hun mistet stemmen for mange år siden

min familie ligner på en kropp delt i tre

en i Kabul, en i Oslo og en i Athen

en kropp som aldri kan bli hel igjen

jeg gråter hver dag i Kabul, i Oslo og Athen

jeg svetter hver dag i Kabul, i Oslo og Athen

min drage skytes ned hver dag i Kabul, i Oslo og Athen

 

Jeg går i parken

sola leker med verden

et tre danser mot himmelen

vinden synger vakkert

elva og fuglene er rund meg

vi flørter

det er aldri for sent å leve

fra min fars familie er det bare en som skal leve

det er ikke meg

det er lille meg

Én kommentar

Olivia Borgersen

20.06.2018 kl.17:09

Uff...dette diktet var så sterkt at jeg klarte ikke å lese det ferdig. Skal prøve igjen senere

Skriv en ny kommentar

Mohammad Ali Adib

Mohammad Ali Adib

1, Oslo

Jorda er mitt land. Geopolitikk er ikke eksistert i min verden...Redet mitt er på et grønt blad av et himmelsk tre, verdens kjøleskap...Puster litteratur og lever i poesi...Her kastes opp alt mulig, når galskapen skjelver...

Kategorier

Arkiv